Dagens lille høydepunkt!!

Glemte jo helt å skrive om dagens lille høydepunkt! Da jeg kom hjem i dag, lå den en pakke til meg nede i gangen. Julegave nå allerede tenkte jeg….Neida, jeg hadde fått 3.premien som jeg vant på Livets Hage

Inni pakken, som for øvrig var meget bra pakket for å takle postens til tider voldelige behandling. Der lå det en lapp med en koselig hilsning, et trehjerte fra Miljøgården og til min store overraskelse; et strykemerke!! Jeg hadde fått en ekstra premie. Både hjertet og strykemerket var kjempefint, så i morgen skal jeg ut å kjøpe meg et putevar eller en duk til strykemerket. Hjertet ble hengt på kjøkkenet. 

Planen i går var å klargjøre soverommet til maling. Så jeg malte andre strøket på vinduet, mens sambo pusset ned sparkelflekkene på veggene. Tapetremser ble kuttet i rett lengde, og vi var klar for tapetsering. Men der tok jeg grundig feil!! Da jeg åpnet spannet med tapetlim som vi kjøpte for 2 måneder siden, som ble brukt til ungdomsrommet, så ble jeg bortimot angrepet av MUGGEL! Ja, du leste rett…Limet hadde skilt seg, og på toppen fløt det med vann og store flak med grønt og hårete muggel. ”Det var den arbeidsøkta” sa sambo. Kjipt, vi som var gira og så godt i gang. Endte opp med at vi hoppet ut av arbeidsklærne, og tok oss en velfortjent kanel-likør. Trenger jo ikke ha lange arbeidsøkter for å fortjene en liten belønning ;) Vi sov i alle fall godt i natt takket være likøren.

Måtte jo starte dagen med en liten runde på byen. Klagde på tapetlimet og fikk pengene tilbake, kjøpte nytt lim på fargehandel denne gangen. Jula har mye nyttig, men anbefaler ikke å kjøpe tapetlim der. Kjøpte maling til soverommet i samme slengen og fikk med et par prøver på gulvbelegg. Skal bli en fryd når det rommet er ferdig.

Vårt lille kjærlighetsrede.

Tror jeg skal lure meg en tur inn på rommet, mulig jeg får med meg sambo, kanskje vi får tapetsert en vegg i dag? Jeg skal i alle fall skrape bort malinga som jeg har smurt utover vinduet…Maskeringstape er da bortkasta når man bare kan skrape bort det man griser ...

Camilla